MINNELANDET

Jeg fant en gammel minnebok på loftet et sted

Med bilder fra en tid jeg trodde var borte

En jente på en huske i en bakgård i en by

Med regnjakka rundt livet og en grønn paraply

Før så jeg verden med et annet blikk

Livet var en gate, en park og en lyseblå trikk

Men nå er alt blitt så innmari stort

Og livet drar avsted uten meg

Jeg husker den dagen da jeg skjønte og så

At mamma og Pappa var mennesker de og

Timer på et rom ved et arva skrivebord

Dagdrømte om alt jeg skulle bli når jeg ble stor

Før så jeg verden med et annet blikk

Livet var en gate, en park og en lyseblå trikk

Men nå er alt blitt så innmari stort

Og livet drar avsted uten meg

MAMMA 

En vårdag i 1992

Sitter vi på bussen mot Bygdøy

Du nynner på den sangen du har lært meg ord for ord

Jeg løper med bein som er fulle vår

Du har plastra dem på nytt etter at jeg tryna i går

Og skogen har bredt et teppe av blå og hvitveis-skatter

Jeg holder i hånden din

I verden er du mammaen min

Ute i en lysning er plutselig havet

Som glitrer i blått og fiol

Du myser og sier: Der borte bodde mormor og morfar en gang

Jeg roper: Mamma se hva jeg fant

Vi sitter på huk og jeg holder en diamant

Så fin sier du og stryker meg på kinnet

Jeg skal spare dette minnet

Jeg holder i hånden din

I verden er du mammaen min

Jeg holder i hånden din

Nå og for alltid er du mammaen min

BROREN DIN

Er det han som er broren din?

Jeg så han på butikken forrige mandag

Han nikka til kassa med eple i hånda

Er det han som er broren din?

Han som satt i trappa med grus under skoa

Med bustete hår og skrubbsår i panna

Er det han som er broren din?

Jeg husker han fra gammelt av

Bukser med sleng, gitaren på fanget

Kan du hilse til broren din?

Han som hadde hjertet på utsida

Han prøvde å si det, men strevde med orda

Gi en god klem til broren din

Jeg synes at han ligner sånn på faren sin

Med stemmen og håret, den fine dialekta

Er det han som er broren din?

Jeg husker han fra gammelt av

bukser med sleng, gitaren på fanget

Er det han som er broren din?

Med hjertet på utsida

Kan du hilse han, kan du hilse til broren din

TUSEN TIMER

Jeg sykler over Tøyen torg en iskald vintermorgen

med myke votter som jeg fikk av deg til jul en gang

Det er så lenge sida, kan ikke huske når vi snakka sammen sist

Du, hvordan går det?

Noen sa du hadde flytta

Vi hadde store drømmer, du og jeg, vi skulle kjøpe oss en leilighet

på Bakklandet i Trondheim, der hvor alle bodde da

Du skulle jobbe, jeg studerte alt og ingenting, vi hadde ingen penger og heller ingen plan

Tusen timer var det deg

Som sov så tungt ved sida av meg

Tusen dager var det vi

Som prøvde å stable noe til et liv

Du var alltid den som stod og lytta så tålmodig

mens jeg prata altfor mye, du var rolig, helt i vater, jeg nervøs

En kjærlighet så ung og så naiv men likevel så sterk

Jeg lengta altfor mye, selv om du var like ved

Tusen timer var det deg

Som sov så tungt av meg

Tusen dager var det vi

Som prøvde å stable noe til et liv

En fredag i september kom du hjem med andre øyne

Og blikket ditt det flakka da du sa du var i tvil

Er pannen din like varm?

Er smilet ditt det samme

Drømmer du det samme som du gjorde da?

Tusen timer var det deg

Som sov så tungt av meg

Tusen dager var det vi

Som prøvde å stable noe til et liv

Jeg sykler over Tøyen torg en iskald vintermorgen

med myke votter som jeg fikk av deg til jul en gang

14 år

Svimmel og usikker, prøve å se kul ut i en skolegård

Aldri følt meg så utsatt, den sommeren jeg var 14 år

Ville så mye, trodde og tvilte

Usikker, brennsikker, prøve for hardt

Spille en rolle igjen og igjen og hormoner i loop

Forelska fra hodet til magen til tærne

Hjertebank, prikking, kiling i knærne

Innafor, uttafor, så litt i midten

På toppen og bunnen, stjerna og dritten

Den sommern jeg var

Svimmel og usikker, prøve å se kul ut i en skolegård

Aldri følt meg så utsatt, den sommeren jeg var 14 år

Kyssing bak treet, kræsing av tenner

Dagbøker, hjerter, bytting av venner

Håpe og drømme om alt som var mulig umulig men mulig 

Den sommern jeg var

14 år

Synge og tvile, gråte og smile. Og ville for mye for mye for hardt

Spille en rolle igjen og igjen og hormoner i loop

DRØM

En morgen i april og den siste snøen sukker seigt på bakken

Byen våkner langsomt opp, vi setter oss i bilen uten en plan

Jeg ser de sterke henda dine holde trygt på rattet

Og utenfor passerer hus med mørke ruter og blanke tak

Jeg tenker på desemberkvelden første gang jeg så deg

Husker du det sier jeg, du nikker mildt og ser på meg

Trærne danser fort forbi, jeg stryker deg i nakken

Vi er som alle andre på denne lille planeten

Drømmen er åpen

Ditt ansikt en stjerne

Vårt lille liv som svever

Du setter på den låta som vi begge synger med på

“It’s four in the morning, the end of December”

Stemmen din blir stemmen min og tonen er vår egen

Der borte ser vi havet og brygga vi hoppa fra fjor

Med saltsmak i munnen

og sandkorn på ryggen

Vårt lille liv som svever

TENK AT VI BLEI VI

En kveld rett før jul

Tretten år sia nå

En fest på et kjøkken

Og Trondheim var kald og grå

I hjørnet av rommet

Stod du i svart dress

Et blikk i min retning

Som seinere blei til et kyss

En rus av i de sjeldne

Vi snakka om alt

Vi trengte ikke mat, ikke søvn

Lå i skje i 90-seng

Så lagde du mat til meg

suppe med nybakt brød

spilte Keith Jarrett på vinyl

og jeg glemte tid og sted

Tenk at vi blei vi

Vi flytta til Oslo

Vålerenggata 31

Dro til Ikea og krangla

Blei venner på bussen hjem

Reiste på ferie til Berlin

Vi sykla omkring

Kreutzberg, Mitte og Prenzlauer Berg

på Tempelhof fikk jeg en ring

Tenk at vi blei vi

En kveld rett før jul

Tretten år sida nå

Ble perler på gulvet og floker i barnehår

TENK Å HA EN SØSTER

Tenk å ha en søster i verden

Med hårfarge og øyne sånn som deg

Med samme lure smil og hender like dine

Tenk å ha en søster

Tenk å ha en søster i verden

Som hermer etter alt det du gjør

Som ikke gir deg fred, som får deg til å le

Tenk å ha en søster

Tenk å ha en søster i verden

Som du kan lage blomsterkranser med

Og synge samme sang på tulle-engelsk gang på gang

Tenk å ha en søster

Tenk å ha en søster i verden

Med smilehull i myke røde kinn

Som holder hånda di når voksne haster fort forbi

Tenk å ha en søster

Tenk å ha en søster i verden

Som sier ord som bare du forstår

Som kryper inntil deg når mørket kommer nærmere

Tenk å ha en søster

EN DAG SKAL VI

Langs gater og verdenshav

Mellom regn mot ruta og sommerdag

I alt det jeg er og vil bli

Står minnet om deg og den du var

Historier fra et liv

Mellom bøker, blomster og poesi

Et glimt av en fortid forbi

Og jeg husker deg som den du var

En dag skal vi

Gå den samme veien

Gjøre om igjen

Ord som gir trøst og håp

Mellom latter og glede, sorg og gråt

Barndom og voksenliv

Der skal vi finne minnene igjen

En dag skal vi

Gå den samme veien

Gjøre om igjen

Finne det vi mista

Huske det som vi har glemt

Langs gater og verdenshav

Mellom regn mot ruta og sommerdag

I alt det jeg er og vil bli

Der står du, jeg ser deg som du var

En dag skal vi

Gå den samme veien

Gjøre om igjen

Finne det vi mista

Huske det som vi har glemt

Synge samme sanger

Le av ingenting

En dag skal vi finne

Minnelandet igjen

1.   NO STIG VÅR SONG

 No stig vår song, vår takk til Gud
for denne gode verd,
for havets salt, for regn og sol
og himlens stjernehær.
Vi takkar deg for storm og frost,
og snø som fell så stilt mot jord.
Vi takkar for den mørke natt,
og vårens tid, for alt som gror.

No stig vår song, vår takk til Gud,
for nådens korte tid.
Da skapte du vår vakne sjel
som lid når andre lid.
Ditt tålmod lindrar gamle sår,
men dagleg blir din skapning krenkt.
La rettferd fylle tusen år!
Trøyst våre barn, møt deira lengt!

No stig vår song, vår takk til Gud
for denne heim, vår jord,
med barnesmil og voggesong
og heite kjærleiksord!
Vi takkar for kvar nyfødt dag,
da våre sansar opnar seg,
for tankens glans, for hjarteslag
og alle under på vår veg.

 No stig vår song, vår takk til Gud
for han som er vår fred.
Når Kristus sprenger dødens rom
fell siste stengsel ned.
Da stig vår song, vår takk til Gud
for spor på strand, for bølgjers slag:
Kom natt, kom søvn, kom morgongry,
kom evig sommars lyse dag. 

2. ALT VI HAR KJÆRT

 Når alle dei nattlege draumar
blir borte som skyer for vind,
da opnar eg alle dører
så sollys kan fløyme inn,
da ropar eg høgt av glede
og syng: Eg er enno til!
Eg tenker på alt som har hendt meg
og alt som eg veit og vil:

Alt som er kjært tenker eg på!
Alt som er nært tenker eg på.
Stjernene, sola og månen tenker eg på.

 Eg tenker på måltid med venner
da sola gjekk opp og ned.
Eg tenker på skrål og latter
og stunder med salig fred.
eg tenker på vinterstormar,
når mine er trygt i hus.
Eg lengtar mot travle dagar
og netter med stille sus.

Alt som er kjært tenker eg på!

Alt som er nært tenker eg på.

Alt som ligg bortanfor blånen tenker eg på.

Eg går mot dei fossande vårar
og sommarens lyse smil,
mot hausten som brenn i fargar
før vinteren stundar til.
Eg står i den gryande dagen,
som myldrar av leik og liv.
Eg ser mot den fjerne synsrand 
der skyene driv og driv. 

3.   AUGNEBLINK

Ein augneblink – eit flyktig ord, 
smak av himmel, salt og jord,
nakkekast, hoftevrikk
blaff av sorg, eit lite stikk,
av det som var, men ikkje er.

Eit kort sekund da allting skjer,
streif av smil som fort forsvann,

fryd som trassar all forstand,
minne frå eit anna land

som enno er, som enno er

 Når eg ser deg i ei framand gate
da hoppar hjartet, tanken blir still
da veit eg det er her vi høyrer til.

 Ein augneblink – eit flyktig ord
vengeslag og harespor,
Augneblink, eg kjem til deg,
du ser vel at eg skundar meg?

Eg må snart gå!
Var det meg du venta på?

 Når eg ser deg i ei framand gate,
da hoppar hjartet, tanken blir still.
Da veit eg det er her vi høyrer til

4.   NÅR MÅNEN LYSER

 Når månen lyser opnar eg mi dør
lar slåa kvile lett så du slepp inn.
Eg høyrer lauv som raslar der du trør
og kjenner heten stige i mitt kinn.

Så kom til meg og ver hos meg og hald meg!
La sløret falle, meir enn måneslør.
Og du som ber om litt av alt, ta alle
dei kjenslene som ventar bak mi dør.

Det gyngar lett av kjærleik over jord
og vi kan tala saman utan ord.

Kjenn desse kvite lenders grove lengsel.
Sjå, mine skuldrar lyser no som snø.
Løys heite andedrag ut av sitt fengsel
og legg så ut som båt legg ut på sjø.

Eg kjenner at du tynger på mi tilje
og bølgjer duvar som en himmelsti.
Du er ein høgsong, eg er Sarons lilje.
Og du har sleppt min hjarteløyndom fri!

Det gyngar lett av kjærleik over jord
og vi kan tala saman utan ord.

5.   SÅ SYNG EG DA EIN SONG FOR DEG

 Så syng eg da ein song for deg.
Eg syng at våren er på veg.
Så mangt slo feil, så mangt forsvann!
Snart står vi der, i vårens land!
Der blomstrar hegg og villmorell,
i skimmerlys ein maikveld.

Mens dører stenger, håp forsvinn,
skriv eg om sol og frålandsvind.
Om lukt av sjø, om bråtebrann,
og klokkeklang frå fjerne land.
Om bølgjebrus ved nakne skjer,
ein song om alt som ikkje er.

Eg syng ein song, ein gammal song
om det som var, til neste gong!
Snart når vi fram, det veit vi vel,
frå avstand, frykt og maskespel.
Eg rører ved deg! Vi er her!
No veit eg alltid kven du er.

Så syng eg da ein song for deg.

Eg syng at våren er på veg!

6.   DEN FATTIGE GUD

Eit lite barn voks opp til mann
og sa at han var Gud.
Han levde slik som andre, han,
og såg heilt vanleg ut.
Hans rike låg langt borte
frå all sorg og vondskap i vår verd,
og enda bed han oss forstå
at det er inni oss det er.

Han sa: Ein fattig går forbi,
og det er meg du ser.
Men vi ser millionar, vi,
i svoltens store hær.
Og når vi veit kva vi har gjort
mot alle desse dine små,
forstår du at vi snur oss bort
ifrå den Gud vi skulle sjå.

Men er det sant at dei som bur
i svolten kring vår jord,
er Gud som menneske, da trur
vi òg at du er stor.
Når svoltens hær frå land til land
bryt opp og krev ei anna verd,
vil vi forstå med vår forstand
kva for ein mektig Gud du er.

7.   KVELDSSALME

  Så stilt som berre vinden snur

når sommarnatta går mot dag.

Så stilt som berre barnet søv

med fred i sine andedrag.

Så stilt blir Herrens nåde sendt

og dagen varer tusen år.

Så fort som fargar skiftar lei

i auga til ei vaken sjel.

Så vart som elskarhanda kling

i stilla etter harpespel,

slik fyller Herren tusen år

med lyset frå ein sommardag.

Så lett som dogga kjem og går,

så stilt som blomar fell til ro.

Så mildt som sus frå nattleg hav

skal Herrens time koma no.

For han er dagen tusen år

og tusen år ein sommardag.

8.   EG SAKNAR IKKJE LENGER DET SOM VAR

Eg saknar ikkje lenger det som var.
Eg leitar ikkje etter gamle svar. 
Eg ventar på det nye.
Eg høyrer barnesteg.
Dei vekker det som var ungt i meg.

Mi trøyst er dei ungdommelege smil.
Eg er hos det som veks og som blir til.
Eg ventar på det nye!
Eg høyrer unge steg. 
Dei vekker det som var ungt i meg.

Eg står i morgongry.
Eg er forandra, sterk og ny.

Eg står ved dagens rand.

Eg tar farvel når eg grip di hand.

  Eg snusar inn ein enno ufødd vår.
Eg skal finne ut kvar vegen går.
Eg veit mi tid er inne!
Og songen skal meg nå,
frå tider eg aldri skal få sjå.

9.   SORGSALME

Trø stilt der sorga herjar, la saknet finne fred.
Den største sorg er heilag. I den skal under skje!
Dei veit det, dei som sørger, at dagar kan bli år
før deira liv kan bera det ingen no forstår.
Gi tid, gi tid av nåde! I dag er nådens tid.

Til dei som søker rettferd gav Gud den gode jord,
med tre som veks, og fuglar som flyg frå sør mot nord,
med bølgjer og korallar, med nordlys, storm og snø!
med tårer, gråt og latter, med stjerner over sjø.
Hans tid er gitt av nåde. I dag er nådens tid.

I natt og mørker, Herre, skal no din kjærleik bu!
Løft sjelene som sørger frå dødens bitre gru!
Gi smak og lukt og fargar, vekk deira stumme song,
så dei kan kjenne glede og finne trøyst ein gong.
I dag er Herrens time. I dag er nådens tid.